Martin

Martin er soldat, i skrivende stund VAR soldat i Åsegarden. Leif kalte han en gave fra oven, helt i rett tid. Det ble jo klart at vi måtte ha litt hjelp i hverdagen med de små, så Leif utnevnte Martin til røkter. Valpene kunne ikke stå alene en hel arbeidsdag. 

Leif tok seg godt av han, instruerte i stort og smått hvordan ting skulle være. Han var med på øktene med Leif, og var utkommandert til å være på treningskveldene tirsdag og noen torsdager. Martin var også med på rallytrening i hundeklubben alle onsdager i oktober og november.I tillegg var han med to helger på trenerkurs, både nivå 1 og 2.

Martin med Alfa, litt fokustrening. Alfa er 9 uker.

Alfa opp på plattform.

Flink pia som venter på godisen sin :)

Martin er en utrolig hyggelig, snill, høflig og taktfull gutt. Han gjør alt prikkfritt og samvittighetsfullt. Etterhvert som han ble flinkere med valpene fikk han mere ansvar i form av å ta en økt alene med lufting, trening og mating. 

Leif tok teori med han flere kvelder før trening, sånn at han hadde en forståelse for det vi drev med. Det ble faktiskt et helt trenerkurs etterhvert, med avlagt eksamen bestådd med gode resultater.

Martin tapte sitt hjerte til Tango, og hun likte han også veldig godt. Han trente inn et godt grunnlag for byttelek med Tango, i tillegg mye plattform. Det ble et mønster på treningskveldene;  Martin trente Tango, Julie Lima, Leif Alfa og jeg Solo.

Flott å se den utviklinga Martin hadde i løpet av tre måneder med valpene. Flink og selvstendig, gav kommentarer til andre, og evaluerte egen trening.

Bilder fraMartin sin siste fellestrening med Tango, 11.desember.

Martin og Tango, fokus under baklengs marsj.

Sitt i front.

Stå i front.

"Liten pause" mellom bena til fører.

Håndtering...

...og kosing som bare de to kunne det :)

Siden Martin skulle slutte, kom to andre soldater i opplæring ; Olve og Martin 2. Det var å begynne på scratch, og Leif tok teori med dem også. Martin fulgte de nye soldatene tett - kom med tips og erfaringer. Virka som de gikk godt ilag. Vemodig å være på trening og se han bare sitte og se på, komme med en hjelpende hånd der det trengtes.

Martin var ferdig med sin tjeneste 18.desember.
Takk for nå.


Beklager uklare bilder, fotografen (meg selv) er ikke bedre :)

Fredag og fridag.

I går 2. januar var det fridag - når det skjer på en fredag er det som en hverdagsluksus.
Leif gav meg fri fra morgenøkta med hundene, dvs at jeg kunne sove til jeg våknet, stå opp, drikke kaffe og lese så lenge jeg ville. Dog med en viss grense - jeg skulle ta formiddagsøkta med valpene.

Når jeg har fri bruker jeg masse tid med hundene. Koser meg skikkelig, improviserer og gjør litt andre ting enn når tidsskjemaet er stramt.

Der kennelen står har vi laget et lite forrom med plastvegger rundt. Det avgrenser kennelen og holder på varmen. Har to byggovner der som går kontinuerlig, to stoler og et bord. Papir, bøtter, koster og div til stell i bingene.

Utenfor plastveggen er det god plass, her står Transporteren. Den brukes foreløbig kun til valpene. Her er det to matter på gulvet slik at man kan trene der om man vil.

Dagens første plan var å laste opp valpene og kjøre til et annet bygg og trene. Satte alle i bilen, men så var det så nydelig vær ute - mildt og lyst. Skrinla planen....ny lagt. Alliert trening starter nå, dvs at leiren blir full av kjøretøy og folk. Slutt på de gode dager da vi kunne gå med valpene løse uansett tid på døgnet.

På tide å venne dem til sele og langline. Gikk en runde i leiren med 1 og 1 hund. Klikka for å la lina være, klikka for å slippe lina når den ble bitt i. Trente innkalling med lina på slep - Solo ble vettskremt da det kom noe etter henne når hun satte opp farten :)) Hun har mange reaksjoner på ulike ting, men det går fort over. Sunn skepsis som Leif bruker å si.

Tango brydde seg ikke i det hele tatt, Alfa ville bære lina, Lima var litt irritert på den i begynnelsen. 

Tango hadde en fantastisk reaksjon da jeg ropte navnet hennes - alle bremsene på, sklei bortover den glatte plassen med stive bein som Bambi på isen, før hun fikk kontroll, fikk snudd og kom inn. Herlig opplevelse. 

Det kom store biler som plasserte ut kontainere. Langs veggene på dem fikk Solo og Lima noen runder med plassering ved foten og å følge etter i rett posisjon. Sjåføren kom og hilste på - lurte på hva vi gjorde. Vips var det en stykk malle helt oppe i ansiktet på han...han tok det pent...hadde en Mallamut selv.

Fornøyd med de 4 rundene, nå ville jeg trene litt grunnferdigheter. Alle fremdeles i bilen. De tre første valpene fikk 3 korte økter med dekk i front og under baklengs mars, 1 økt med dekk og bli. Fikk belønna godt med lek på de beste repetisjonene.

Så var det den 4. valpen...Lima. Hun ville IKKE trene! Så snar hun kom ut av bilen var det rett in i kennelen. Jeg prøvde å sette meg, hente ekstra gode godbiter, kjøre høy frekvens, sette ho tilbake i bilen. NOT!!

Tok noen minutter før jeg skjønte hva Lima trodde hun skulle. 

Alltid når vi kommer inn med transporteren er sluttbildet ; ut av bilen, rett i kennelen. Der er det ferdigstellet og maten venter i hvert hus. Hun var i matmodus!!! Hvor er maten! All den gode laksen vi har fått i jula! Jeg vil ha mat!! 

Søte pia altså <3 Det bildet hennes overstyrte alt! Hvordan lykkes og få trent henne like mye som de andre? Jo jeg satte henne i kennelen, kjøret en økt med Alfa så hun så på. Bjeffa og styra litt før det ble stille. Da henta jeg henne. Ut av kennelen betyr jo "yess nå skal det skje noe - vi skal trene, kjøre bil, springe eller noe". Med denne lille forandringen fikk Lima nytt bilde i hodet - nye forventninger som passet sammen med å trene med meg.

Nå trente hun av hjertens lyst. Beit og dro i hanskene mine som var dagens leke, flotte dekker som bare hun kan gjøre det, dekk og bli.

                                                                Hun er en stjerne :)

Julie og schæferne.

Julie ble jeg kjent med via et kurs for et par år siden. 

På kurset " Valper med ambisjoner " møtte hun med sin Milli. 

Julie har en veldig fin væremåte som både hunder og mennesker liker. 

Etter dette kurset gikk hun et par andre, så valgte hun klikkertrenerkurset i 2014. Godt valg :)

I løpet av denne tiden ble Milli utsatt for et trist uhell, og Julie stod uten hund å trene og å delta med på resten av kurset. Dette løste vi med at hun fikk låne Ecco på tredje samlingen, og Lima på fjerde samlingen.

Julie gir full gass i leken med Ecco.

Pause på puta.

Mere lek...

Fri ved fot nermere....

...og nermere der vi andre satt... :)

Holdt..ikke noe i veien med fokuset der i gården!

Julie og Ecco tar pausesignal mens Julie evaluerer treningen sin, og venter på kommentarer fra kursgjengen.

Ecco er ikke den letteste å trene hvis hun kommer i feil stressnivå. Da blir det mye piping...Julie og hun fungerte kjempefint sammen. Treningen gikk flytende og de fikk gjort det Julie hadde planlagt. Hvordan Julie tok seg av Ecco hele den helgen varmet mitt hjerte så inderlig. Hun tok hensyn til hennes svake sider og fikk frem henne sterke. Tok godt vare på henne i pauser og sørget for lufting og beskyttelse for sola i bilen. Sjekk det fokuset Ecco har på henne selv om jeg sitter rett ved siden av. Det ville hun ikke hadd hvis ikke Julie hadde gjort det verdt å være hos henne.

Julie og Lima

Trener på "liten pause" mellom beina.

Lima er den heldige vinner av å få bli henta av Julie og Ole flere ganger. Da blir det tur i Folkeparken, tur hjem til dem, være med i selskap, hilse på barn og andre hunder, kjøretur til Bjerkvik. Det er helt tydelig at de to utvikler et bånd - Lima er helt fra seg av glede når Julie kommer og henter henne i kennelen <3

Julie stiller opp hver tirsdag hvis hun kan, og flere torsdager. I tillegg kommer hun på en fridag rett før Jul og hjelper meg med treningen.

En dag sist i september oppdager vi røde prikker på pelsen til Lima. Julie ser det først, og når vi kikker etter er det sår på haletuppen hennes. HALEBITING tenker vi med en gang...hjertet mitt synker og jeg tenker "hva nå"! Gamle negative historier om halebitere farer rundt i hode mitt...Leif konfererer med Johnny K., og med hundeskolen. Det kan ha betydning hvor Lima står i kennelen og hvem hun har ved siden av seg, evt om hun har hunder på begge sider av seg.

Vi flytter Lima ytterst i kennelen slik at hun har en hund kun på en side av seg. Vi setter Tango ved siden av henne, hun er grei med Lima. På kveldene åpner vi mellom dem to sånn at de kan være sammen hvis de vil.

Vi vil ikke mislykkes med Lima, så jeg får en ide om forvert. Vi spør Julie og Ole, og de er positive. Men så går dagene, det ser ut som det var gode tiltak som ble gjort. I tillegg er Lima mye sammen med Julie. Vi er også innom veterinæren for å få henne til å se på halen. Får en gel som skal smøres på haletuppen hver dag. 

Om det var halebiting eller at hun bare hadde slådd halen får vi ikke vite. Når hun logrer slår halen mot alt som er i nærheten....Såret leget seg, hun er ikke stresset sier veterinæren, hun er harmonisk på trening og hjemme hos oss og Julie. Vokser og legger på seg. Faren over. Julie og Ole slapp å bli forverter :)

Takk Julie, du har vært en ressurs for oss, og du har gjort Lima godt.

Tirsdager og torsdager.

Vi har mange ganger tenkt at vi burde etablere et miljø for klikkertrening.
Nå ble det en ekstra gylden anledning siden vi har fått valpene :) Det faller seg naturlig til å begynne med hvem som kommer og trener. Folk fra trenerkurs nivå 1 og 2 ( begge kursene er pågående ).

Vi bestemmer oss for tirsdager og torsdager 18.00 til 20.30, første treningskveld blir tirsdag 04.09. Valpene er 9 uker gamle.
Første tirsdagen er det Martin (soldaten), Julie, Amy, Leif og meg....og hunder nok å ta av :)

Solo og Vilma.     Julie og Lima 1.    Julie og Lima 2.   Leif og Tango 1.   Leif og Tango 2.

Julie og Lima 3.

Disse treningskveldene blir gull verdt for oss.

Vi trener 1 ekvipasje i gangen. Hver har ansvar for sin trening, sier hva han skal trene på før hunden hentes. Kommentarer fra oss som ser på hvis det trengs :) Leif og jeg er ikke instruktører i dette foraet, men trengs noe å forsterkes fordi det har vært veldig bra, ja så sier vi det. 

Kommentarer utover dette blir kun gitt hvis noen bryter prinsippene ( positiv forsterkning, negativ straff ), TKFF.

Etterhvert utvikler vi med å trene ute første halve timen. Alle hundene ute samtidig. Enhver passer på sine kriterier for avstand til neste hund, hvordan det belønnes ( helst ikke kaste ball ).

Det blir kaldere og mere snø, så da trekker vi inn. Alle hundene inne i hallen samtidig første halve timen.

Etter det er det varierende hva den enkelte vil trene på. Noen vil ha forstyrrelse i form av en valp som trener, noen vil trene alene pga de skal trene på detaljer eller ønsker å ha hunden løs og være aktive i leken.

Med valpene trener vi mange økter der 1 valp har pause, den andre trener. Eller en valp har pause og en annen hund trener. Så bytter vi. Å kunne forholde seg rolig når noen andre trener er en viktig ferdighet å ha etablert tidlig. Valpene er kjempeflinke, både i pausetreningen og den aktive treningen.

Treningskveldene går fra september til juleferien i desember. 

Første måneden...

På tur nordover har Tango diare hele tiden, det er plagsomt av flere grunner. Det som bekymrer meg er at det synes mere og mere blod i avføringen. Vi tar det piano med det, men observerer hver bæsj...
Alle valpene er litt sånn til og fra med fast og løs mage, Tango kontinuerlig diare.
Vi tenker at det kan ha med turen å gjøre, nytt miljø, er blitt introdusert for pølsegodbiter...man er flink å finne "forklaringer".

Tango har et fantastiskt humør og engasjement tross denne diareen. Mat og godbiter går ned på høykant, flink å drikke etter hver treningsøkt.
Veterinæren anbefaler ormekur, og det får alle fredag 5. september. Ingen bedring av dette tiltaket, så vi får en antibiotika kur til alle. Alle unntatt Tango får forbigående fastere mage.
Tango begynner å virke slappere, og jeg tenker at det kan ikke være mye næring som blir igjen i kroppen.

I disse første ukene er det mange innom for å hilse på valpene, både voksne og barn. Valpene er overlykkelige over alle som kommer - masse oppmerksomhet og kosing.
I uke 3 ( etter vi henta dem ) blir Solo mere plaget med magen. Onsdag 17.september ( uke 4 ) blir hun merkbart verre. Da jeg kommer fra jobb orker hun ikke reise seg for å hilse, logrer ikke, bjeffer ikke. Det kommer besøk denne dagen også, og jeg er lettere stressa. Solo ligger bare i fanget til datra til kollegaen min, og de synes jo hun er så rolig og fin kontra de andre villbassene. Må jo si at hun er pusken...det er ikke sånn en mallevalp er til vanlig.

 

Tar Solo med hjem, måler temp og får i henne sukkervann. Hun sover på hodeputa mi denne natta. våkner anna hver time, må ut og bæsje blod. Time hos veterinæren dagen etterpå, det blir tatt blodprøver og hun får antibiotika. Jeg leverer bæsje prøver fra alle valpene, nå må vi finne ut hva det er som herjer. Det viser seg at det er campylobakter i prøvene. Antagelig har Tango spist noe bederva dritt før vi overtok, så har det smitta over på de andre.

Alle får antibiotika fom lørdag 20. september. 

Herregud så glad jeg var da jeg kunne PLUKKE OPP, ikke tørke opp, bæsj!!! En ren lykkedag :)

Hva vi trener på denne første måneden :

• fokus og fokus under baklengs marsj
• ta kontakt
• sitt i front
• ligg i front
• stå i front
• musematte
• plattform ; få den "magnetisert"
• plattform ; stå og bli stående
• springe til kjegle
• springe rundt kjegle
• "kassen" ( bakpartskontroll )
• håndtering
• pausesignal
• pendle mellom to personer ( søk i system start ) på gressplen og i skogen
• omvendtlokking
• miljøtrening
• sosialisering

Angående håndtering ; 

Vi håndterer valpene mens de spiser. Stryker over hodet, langs munnvikene, tar på kroppen, labbene. det må være på deres premisser hele tiden. De skal ikke bli forstyrret av det vi gjør.

Tar i matskålen, legger til godbiter mens de spiser, holder i skålen med fingrene nedi. Når de har spist ferdig får de godbit mens vi tar skålen med ut av huset.

Poenget med dette er å venne dem til at vi er ingen trussel. Eventuelt kan man oppdage om valpen reagerer på tilstedeværelsen vår, og så trene på at denne reaksjonen blir mindre.

Når håndtarget begynner å bli etablert legger vi til "ta over nese og munn" før klikk og belønning. Øker tiden valpen må ha hånden over nese/munn før klikk og belønning. Tanken her er at det kan forberede dem på å ha munnkurv på frem i tid. Alle tjenestehunder må takle dette. I tillegg kan det være situasjoner hos veterinæren som krever munnkurv.

Øvelsen må selvfølgelig videreutvikles både i tid, ulike personer, selve munnkurven, bevegelser med munnkurv på, ro med munnkurv på.

Både dommer og veterinær skal ha tilgang til tenner/munn, så det er greit å ha startet denne tilvenningen.

Solo og plattform.

Solo og kjegle.

Tredje dagen etter vi kom hjem var det på tide med trenerkurs nivå 2, samling 2. Vi hadde valpene med der det passet inn, og de fikk hilse på snille kurshunder og elever.

Snille Tommy blir utsatt for mallekos. Tango fikk tak i leken - det vises godt allerede her hvor egen hun blir når hun har noe av stor verdi. Legger på ørene og knurrer...Solo holder seg behørig på avstand.

Uka etter blir det bading av valper, tur i Folkeparken, en tur til hytta vår i Vesterålen og en søndagstur til Bardu for å treffe gode hundevenner.

Lima vil ha spaopplevelsen overstådd så fort som mulig....

Å dusje seg var ikke noe morro sier Alfa...selv om mor var snill og jeg fikk masse godbiter. Best å gjemme seg under skapet.

Gudbarnet vårt, Oda, koser seg med Alfa på hytta.

Lima syntes om å stå på kasse i Bardu :)

Litt "fangtid" hos mor mens vi ser på andre som trener.

Kassedyret igjen, med vinglete ører :)

Helgen 19. - 21. september deltar valpene på sitt aller første kurs.

I regi av NTBK, Narvik Trekk og Brukshundklubb, arrangeres det et brukslydighetskurs. Vi hiver oss med, både for sosialisering, miljøtrening og for å lære nytt. Det er bare sjarmerende å reise avgårde med 4 så flotte valper.

Lima har god nytte av helgen, for hun er litt vel forsiktig av seg. Det  blir mye klikk og belønning for å se på andre, komme nermere andre, hilse på andre.

Tango viser hva hun kan på kassen.

Leif får Alfa med seg så hun kan springe til fig etterpå.

Løsbitt i munnen.

Full fart :)

Belønning :)

Helgen 27. og 28. september har vi Trenerkurs nivå 2, samling 3.  Det har vært en hektisk måned, men alt har gådd bra. Nå kan det kun gå enda bedre :)

Hjemme :)

Vel hjemme i Harstad var vi glade for å være kommet helskinnet nordover. Ikke godt for to gamle kropper å overnatte sittende i en Transporter...
Selv om vi stoppa ofte og lufta de små, var det endel bæsje og tisseuhell i burene underveis. Det var bare å brette opp ermene, vaske bilbur og valper, rydde ut alt vi hadde stappa med oss og lage system. Valpene sprang løse rundt omkring og storkosa seg.

Springe, herje og drikke :) Drikke enda mere :) Springe litt til :)

Det var bestilt kennel fra KK Import, men den var ikke kommet enda. Jeg hadde rydda et rom hjemme og satt inn nye bur der. Planen var at jeg skulle sove på samme rom som dem.
Denne planen skulle vise seg å bli vanskelig å holde seg til. Når jeg skulle ut med en og en på natta ble det et lurveleven - hylekonsert faktiskt! Det vekte de voksne hundene...som satte i å halse...som igjen vekte sønnen vår, Leif ble vekt...jeg var våken...Alle skulle på jobb dagen etterpå...naboen kommenterte at det hadde vært noe "støy" på morrakvisten.

Det var et følelsesmessig nederlag for meg å la alle bo i kennelen, men vi mente det var til det beste sånn som situasjonen var. Etter oppstart kennellivet, tok jeg en og en valp med hjem på dag, kveld eller natt.

Lille Tango hjemme. Liten Tangosnutt.

Vi har lenge snakka om å flytte mer landlig, bare ikke funnet noe passende enda. Årene går, og skulle vi gjøre dette prosjektet måtte det bli nå, selv om vi ikke hadde flyttet.

Kennelen kom opp takket være gode hjelpere på jobben til Leif. Sønnen vår la på nytt tak på husene sånn at de i fremtiden kan tåle regn. Innkjøp av matter og stash for å gjøre det komfortabelt for de små. En snill kollega på jobb samlet brukte pasienttepper til meg som jeg kunne legge i burene og husene.

Da er neste post på programmet å finne rutiner. Hvem av valpene skal være ved siden av hverandre, hvem kan være sammen (dør åpen mellom bingene). Hvor ofte må vi se til dem, stelle i kennelen, mate, hvor lenge skal vi lufte og hvor lenge og ofte skal vi trene. Alt dette får vi svar på ila de kommende dagene. Det er en god følelse når man begynner å få litt rytme på det man gjør - faste tider, hva skal trenes, når miljøturer, når sosialisering, hvem skal med hjem i dag osv.

    Biteglad frøken...

    Hvem? Jeg?

    Trollet sovnet når jeg forholdt meg 

    heeelt rolig.

Prosjekt "BOKSTAVER HUND".

Akkurat NÅR en tanke blir en ide som settes ord på, og så deles/diskuteres med andre, og så blir et prosjekt - er ikke helt lett å tidsfastsette.

Siden vi har to tjenestehunder i huset, har Leif tett kontakt med FHSK - Forsvarets Hundeskole i Oslo. Hundene våre kalibreres/regodkjennes hvert år på lavine, søk i bygg, patrulje/spor/feltsøk. Da er det som regel en instruktør fra hundeskolen oppe i Harstad og tar seg av dette.

                                          Skeidhaugens Ecco

                                       

                                          Skeidhaugens Dristige Rocco

Leif er en mann som har masse ideer, han er uredd og tør komme frem med dem, gjerne diskutere - om så på tvers av hva andre mener. Tanken om at FHSK kunne effektivsere hundetreningen sin med å "legge inn" alle, eller nødvendige grunnferdigheter fra hundene er valper, ble sådd i miljøet av Leif. Det endte opp som et prosjekt mellom FHSK og oss. 4 valper til oss som vi skal trene inn grunnferdighetene på til flytnivå, pluss stimuluskontroll nivå 5.
Valpene er Forsvaret sine, og to av dem skal returnere til FHSK etter endt prosjekt 30.mai 2015. Det vil altså si at vi har førstevalget på to stykker hvis vi ønsker det - luksus spør du meg!

Valget falt på to schæfertisper fra Danmark . Mor ser du her og far ser du her . Jentene er ganske "morlike" av utseende, Lima noe mørkere farger - det er vel "farlikheten".
Så var det mitt ønske å prøve med to maller, da det er en rase jeg er fasinert av. Mallene kommer fra Norge , har ikke bilde av foreldrene.

Så - 25.august tok vi pysjamasflyet som det kalles her nord, til Gardermoen. Ble henta av en person fra Hundeskolen, inn på kontorer for å hilse, snakke, avtaler, skrive under her og der. Kaffe, mere prat...Som den sivilisten jeg er satt jeg kun og tenkte på hvor valpene var...når får vi se dem og TA på dem. Meget viktig sak!

Det var bestilt ny bil, Volkswagen Transporter 4 hjulsdrift, med 4 nye bur satt inn. Den måtte besiktiges og godkjennes. Tia gikk...valpene..hvor er de!! Endelig kom Bjørnar og tok oss med til bilen sin, slapp ut to små ville vakre nøster. De hadde visstnok kun lært å bite og holde seg fast i det de beit i...så da jeg skulle hilse på klapp de tak i sjalet mitt på hver side og dro til. Måtte be om hjelp for å komme løs! Snakk om å føle seg teit...

Glemmer aldri synet av de to små schæferne som satt tett sammen i valpeburet, helt stille og forskremte. De var noe med det nydeligste jeg hadde sedd på lenge. De kom fra Danmark dagen før, så de var vel helt forskrekka og ør over alt det nye. De bare satt der musestille. Verdens vakreste selvfølgelig <3

Leif med Solo og Tango.

    Tango - så liten og myk <3

   

                                               Bilen var full av hundestæsh fått på FHSK!

     Vakre lille Alfa <3

                                          Tango og Lima

                                          Solo og Tango

                                          Solo

                                          Far blir overfalt av småpelser :)

                                          Hele gjengen :)

På turen nordover med de små finner vi en rutine. Lufter hver 2. eller 3.time, godt både for oss og dem å strekke på beina. Vi ligger ikke på latsiden...starter å betinge klikkeren, klikker ellers for ;

• halsbånd av og på
• kontakt
• kontakt med den som lufter, ikke "strene" etter den andre valpen som luftes
• gå i line uten å rygge bakover og ut av halsbåndet
• håndtarget
• inn i buret
• finne godbiter på bakken ; ingen av valpene kunne finne godis på bakken, det krevde en god del repetisjoner. Schæfrene knekte den koden først, Alfa flinkest.

Valpene ville IKKE inn i bilburene, de rett og slett tøyt ut igjen! Her var det bare å legge godbiter langt inne i burene for å lage en forventning til det å bli satt inn igjen. Det funka umiddelbart på schæferne...mallene var ikke så lettkjøpte...

På dag 2 skiller vi valpene - en i hvert bur. Det gjør det enklere ( og sikrere ) å ta ut en og en for lufting. Lettere å gjøre reint i burene og å se hvem som har dårlig mage eller ei...

På Melhus stoppa vi seint på kveld og besøkte Morten og Cecilie. Det var veldig hyggelig å se dem igjen <3 Vi fikk kaffe og varme nystekte snurrer - nydelig. De fikk hilst på valpene, fikk ha to inne som også hilste på Kira. Vi ble tilbydd overnatting, men dura videre. Sov i bilen...null komfortabelt. 

Vi vil hjem...