Hjemme :)

Vel hjemme i Harstad var vi glade for å være kommet helskinnet nordover. Ikke godt for to gamle kropper å overnatte sittende i en Transporter...
Selv om vi stoppa ofte og lufta de små, var det endel bæsje og tisseuhell i burene underveis. Det var bare å brette opp ermene, vaske bilbur og valper, rydde ut alt vi hadde stappa med oss og lage system. Valpene sprang løse rundt omkring og storkosa seg.

Springe, herje og drikke :) Drikke enda mere :) Springe litt til :)

Det var bestilt kennel fra KK Import, men den var ikke kommet enda. Jeg hadde rydda et rom hjemme og satt inn nye bur der. Planen var at jeg skulle sove på samme rom som dem.
Denne planen skulle vise seg å bli vanskelig å holde seg til. Når jeg skulle ut med en og en på natta ble det et lurveleven - hylekonsert faktiskt! Det vekte de voksne hundene...som satte i å halse...som igjen vekte sønnen vår, Leif ble vekt...jeg var våken...Alle skulle på jobb dagen etterpå...naboen kommenterte at det hadde vært noe "støy" på morrakvisten.

Det var et følelsesmessig nederlag for meg å la alle bo i kennelen, men vi mente det var til det beste sånn som situasjonen var. Etter oppstart kennellivet, tok jeg en og en valp med hjem på dag, kveld eller natt.

Lille Tango hjemme. Liten Tangosnutt.

Vi har lenge snakka om å flytte mer landlig, bare ikke funnet noe passende enda. Årene går, og skulle vi gjøre dette prosjektet måtte det bli nå, selv om vi ikke hadde flyttet.

Kennelen kom opp takket være gode hjelpere på jobben til Leif. Sønnen vår la på nytt tak på husene sånn at de i fremtiden kan tåle regn. Innkjøp av matter og stash for å gjøre det komfortabelt for de små. En snill kollega på jobb samlet brukte pasienttepper til meg som jeg kunne legge i burene og husene.

Da er neste post på programmet å finne rutiner. Hvem av valpene skal være ved siden av hverandre, hvem kan være sammen (dør åpen mellom bingene). Hvor ofte må vi se til dem, stelle i kennelen, mate, hvor lenge skal vi lufte og hvor lenge og ofte skal vi trene. Alt dette får vi svar på ila de kommende dagene. Det er en god følelse når man begynner å få litt rytme på det man gjør - faste tider, hva skal trenes, når miljøturer, når sosialisering, hvem skal med hjem i dag osv.

    Biteglad frøken...

    Hvem? Jeg?

    Trollet sovnet når jeg forholdt meg 

    heeelt rolig.