Hvorfor kaller vi prosjektet "Bokstaver Hund"?
Morten Egtvedt og Cecilie Køste har utviklet konseptet med grunnferdigheter. Hvis man kaller "sitt" for en bokstav, "stå" for en bokstav, "dekk" for en osv., og lærer inn disse GF ´ene godt - til flyt nivå, er det lettere å lære hunden å "lese". Da tar man opp ulike bokstaver, setter sammen til ord (delmomenter), som igjen settes sammen til setninger (ferdig øvelse).
På denne måten blir det effektiv trening, hunden husker ordene og setningene godt, man har full oversikt over kvaliteten på nevnte. Fungerer ett ord eller en setning ikke tilfredstillende, er det bare å ta ut en bokstav, trene den bedre, sette den inn i sin sammenheng igjen.
Uansett hvordan hundesport man trener for, eller hverdagslydighet, turkompis....så består det vi ønsker at hunden skal kunne ALLTID av grunnferdigheter.
Det vi ønsker å vise med prosjektet er at det er kostnadseffektivt å trene på denne måten fra hunden er valp. Når den er 1 år har den et bredt repertoar som kan videreutvikles. Treningen er systematisk og oversiktlig. FHSK kjøper 1 år gamle hunder, eller har valper hos forverter. Disse hundene er godt miljøtrente, men er ikke "utsatt" for trening satt i system.
Sakset fra Canis´s bibliotek ;
En grunnferdighet er en nyttig adferd som vi senere kan bruke i en rekke ferdige øvelser.
Vi bruker alltid å anbefale at man trener inn grunnferdighetene først i stedet for å sikte seg inn mot f.eks. øvelsene i klasse 1. Hvis man jobber et helt år med bare klasse 1 øvelser blir det ofte unødig vanskelig å begynne med nye ting fordi hunden er så altfor flink til å bare gjøre klasse 1-øvelser (og det er ikke så mange adferder når man regner etter). Hvis man derimot bruker det første året på å lære inn grunnferdighetene kan man faktisk ganske enkelt begynne direkte på eliteøvelsene hvis man ønsker det. Da har hunden alle nødvendige enkelt-adferder på reportoaret allerede, og det er ”bare” å sette de sammen til de øvelsene du ønsker.
De 19 grunnferdighetene
En lydighets- og/eller brukshund trenger ca. 19 grunnferdigheter. En agilityhund trenger kanskje halvparten av dem. En familiehund trenger heller ikke alle, men det er bare å velge ut det man har bruk for.
- Fokus (se på eier)
- Targeting
- Sitt
- Bakpartskontroll
- Utgangsstilling
- Innkalling
- Gå + se opp
- Ligg
- Stå
- Bli (hold posisjonen)
- Doggie-Zen
- Holde fast (uten å tygge)
- Slipp
- Kryp
- Hals
- Hopp
- Luktdiskriminering
- Følge spor
- Ta kontakt med person/figurant
I tillegg har vi flere variasjoner av disse 19 grunnferdighetene.
Rekkefølgen på grunnferdighetene vi her oppgir er ikke tilfeldig, men heller ikke absolutt. Det som er viktig er at du starter med det enkleste først, og tar det vanskelige etterhvert som hunden blir flinkere til å tilby adferder og du blir flinkere til å trene.
Noen av grunnferdighetene må naturlig komme i en viss rekkefølge. For eksempel må vi ha fokus (kontakt) før vi kan gjøre så mye annet. Vi må selvfølgelig ha sitt før vi kan trene bli sittende. Det er også en fordel å ha bakpartskontroll før vi trener utgangsstilling osv.
Du bør derimot IKKE gjøre deg 100% ferdig med en og en grunnferdighet. Kom heller godt igang med en, deretter går du videre og kommer godt igang med noen flere. I ”neste runde” perfeksjonerer du alle grunnferdighetene som du har kommet igang med. Hvis du trener for mye på bare en ting i starten av treningen blir ofte hunden mindre kreativ senere. En av de vanligste feil folk gjør er å trene 2 uker på sitt (eller en sirkuskunst) før de begynner med andre ting.
Du kan gjerne være innom alle 19 grunnferdigheter i løpet av 2 uker med en valp/unghund - alle grunnferdigheter er i utgangspunktet enkle å få til. Å gi hunden et stort adferdsreportoar allerede så tidlig er en kjempefordel! Hvis du sliter med å få fram noen av grunnferdighetene bare hopper du over dem inntil videre, og trener andre ting i stedet. Så går du tilbake til det som var vanskelig litt senere - i mellomtiden har hunden blitt mer ”klikkerklok”, og det vanskelige går kanskje lettere nå!
Hvilke grunnferdigheter du prioriterer bør også til en viss grad legges opp etter hunden. Ikke tren mye ”bli” med en passiv hund, men gjerne mye ”bli” med en aktiv hund. Vent gjerne med å trene hals med en hund som lett lager lyd osv. Hvis du ser at hunden lett ”blander sammen” to adferder kan du gjerne skille dem når du trener.
”Utdanningsplanen”
Vi skiller mellom trening på grunnferdigheter, delmomenter og det å sette sammen den ferdige øvelsen. Denne oppdelingen er like aktuell uansett om du driver med lydighet, bruks eller agility (og uansett om du trener med klikkertrening eller andre metoder).
Oppsummering
- Først bygger vi et stort arkiv med grunnferdigheter som hunden skal kunne tilby frivillig.
- Deretter foredler vi grunnferdighetene til delmomenter (stikkord: stimuluskontroll + presisjon!)
- Til slutt setter vi sammen delmomentene til ferdig øvelse (stikkord: baklengskjeding)
Som dere ser så er det ingen absolutter her, det viktigste er å komme igang og å bygge et repertoar.
Hvilek GFér vi har lagt mest vekt på med valpene ;
Tango 2 mnd.
Lima 2 mnd.
STÅ
Mellom beina, på target, i front, under baklengs marsj.
STÅ, på target
Vi starter alle øktene med fokus, klikker for at valpen ser på en, spytter godbit mot den eller på gulvet. Dette er en effektiv måte å shape valpen til å se opp mot ansiktet ditt. En ting er timingen på klikket, en annen at valpen får en forventning om at det kommer noe godt fra "høyt der oppe". Dermed er det større sannsynlighet for at den vil løfte blikket og hodet slik vi får noe å forsterke som vi vil ha.
Når det begynner å bli flyt på dette stadiet, legger vi på tid variabelt. Så snart valpen klarer å holde fokuset lengre virker det som om oppgaven blir tydeligere for dem. ÅÅÅÅ...er det sånn det skal være.
Veldig forsterkende for treneren å begynne å bygge tid på fokuset :)
Stå legger vi som en defaultadferd på valpene. Stå er et flott utgangspunkt for sitt, dekk, følge etter, utgangsstilling, håndtarget.
Etter å ha sett hvor mange som strever med å få hunden sin til å stille seg opp i en fin stå i front, så var det bare klokkeklart at dette måtte bli defaultadferden. Alle hunder er kanongode på sitt, og værsegod - der har du en treningsutfordring (med mindre du driver med utstilling). Sitten er lett å få frem og veldig styrende virker det som, så den har vi lagt lengre ned i hierarkiet.
Lek og lekutvikling går hand i hand med treningen av GF éne. Så snart det er litt fasthet i bitt og drag bakover, begynner vi å shape inn slippen. En god slipp burde vært høyere opp på GF listen, da det er en forutsetning for å bruke lek som en effektiv forsterker. Blir det en konflikt når eieren skal avslutte leken, er det ikke morro hverken for hund eller eier. Kan selvfølgelig være kjempemorro for hunden hvis den stikker av med leken og eieren springer hoiende etter den....
Ha en fin dag alle sammen, og kos dere med GRUNNFERDIGHETER!
