Superforsterker

Da jeg fikk Ecco var hun null interessert i baller, konger, filler. Kort sagt kunne ikke leke.
Hun var tullete etter alt som kunne spises, så godbitene var det ikke noe problem med. Da var det bare å starte prosjektet - daglige korte økter for å få henne interessert i å springe etter ball. Når hun tok den som trilla avgårde kom neste ball i motsatt retning.
Etterhvert som interesseen ble vakt, hun tok ballen i munnen - kom hun inn med den, det var ikke mye antydning til å ville beholde noe for seg selv. Der fikk jeg mye gratis - det var fra begynnelsen av mest morro hvis vi gjorde aktiviteten ilag. Flinke jenta :)
Bytteleken gikk greit å få etablert når først interessen var vakt - det var sistnevnte som tok tid. Øktene var korte fordi interessen var kortvarig - slutte når det var som best.
Da var det drakampen som skulle utvikles - det tok enda lengre tid. Mye skryt bare for å følge etter skinnet, enda mere skryt når hun tok litt tak. Så ble taket bedre, jeg kunne dra litt imot.
Lenge var det bare meg hun ville leke med, det var for skummelt å engasjere seg slik sammen med fremmede.
Da vi begynte i NRH var det bare utvalgte personer som fikk leke med henne. En gang ble hun skikkelig skremt ute i skogen, treningen datt mage hakk tilbake.
Det som virkelig etablerte leken - tryggheten, det å tørre å engasjere seg - var Mikke Paunos figurantarbeid den uka vi var på IPO kurs i Sulitjelma. Mikke leste Ecco godt og bygde henne virkelig i løpet av den uka. Kjempebra trening for henne.

Forsterkningskvalitet - en av F ´ene i TKFF sier noe om hvor effektiv en forsterker  ( godbit, ball, kong, fille, arm ) er med hensyn til å øke sannsynligheten til adferden som produserer den - eller sagt på en lettere måte : hvor hardt er hunden villig til å jobbe for forsterkeren?

Har man etablert en god lek ( effektiv forsterker ) har man muligheten til å gjøre treningen sin effektiv.

En hund som er enkel å forsterke effektivt er enkel å trene effektivt.

Med høy kvalitet på forsterkeren kan man tidligere trappe ned den andre F én i TKFF - frekvensen - uten at adferden bryter sammen eller får variasjoner.

Høy kvalitet på forsterkeren gir større treningseffekt pr.repetisjon. Går treningen tregt er det kvaliteten på forsterkeren man må se på først og fremst.

På kurs pleier jeg å ta en historie fra da jeg var instruktørelev....Vi hadde samling på en svensk brukshundklubb, det var hunder over alt på gressmatten - i alle størrelser. Det ble etterhvert på tide å hente Ecco - jeg venta på kontakt, klikka og tok fram en pølsebit....hun dreit i meg, klikket og pølsa! Typiskt tenkte jeg, dette får jeg ikke til, hva gjør jeg her, skulle aldri fått meg hund....satte fillebikkja i bilen og SLAMRA igjen bakluka.

Stod og så på de andre som trente og koste seg i godværet. Så tok jeg meg selv i nakken - sa " Marit, du går på instruktørkurs - tenk, analyser!" Ok, jeg henta frisbeen ( som stod høyt i kurs da ), henta fillebikkja, gikk inn på banen og bare starta lek uten å vente noen kontakt eller noe som helst. PLING - etter litt drakamp var Ecco "på nett" igjen! Brydde seg ikke om miljøet - vi trente og kosa oss vi også, hun valgte meg ikke bort en eneste gang. Deilig følelse, men det beste av alt var at jeg tok tak, brukte teorien og det satt som et skudd!

I dag er Ecco lett å belønne - hun engasjerer seg i alt jeg foreslår. Av og til får hun lov til å være uskikkelig - hente frisbeen/bitepølsa fra treningsvesten eller nappe det ut av hånda mi, det synes hun er toppers :)