Julie og schæferne.

Julie ble jeg kjent med via et kurs for et par år siden. 

På kurset " Valper med ambisjoner " møtte hun med sin Milli. 

Julie har en veldig fin væremåte som både hunder og mennesker liker. 

Etter dette kurset gikk hun et par andre, så valgte hun klikkertrenerkurset i 2014. Godt valg :)

I løpet av denne tiden ble Milli utsatt for et trist uhell, og Julie stod uten hund å trene og å delta med på resten av kurset. Dette løste vi med at hun fikk låne Ecco på tredje samlingen, og Lima på fjerde samlingen.

Julie gir full gass i leken med Ecco.

Pause på puta.

Mere lek...

Fri ved fot nermere....

...og nermere der vi andre satt... :)

Holdt..ikke noe i veien med fokuset der i gården!

Julie og Ecco tar pausesignal mens Julie evaluerer treningen sin, og venter på kommentarer fra kursgjengen.

Ecco er ikke den letteste å trene hvis hun kommer i feil stressnivå. Da blir det mye piping...Julie og hun fungerte kjempefint sammen. Treningen gikk flytende og de fikk gjort det Julie hadde planlagt. Hvordan Julie tok seg av Ecco hele den helgen varmet mitt hjerte så inderlig. Hun tok hensyn til hennes svake sider og fikk frem henne sterke. Tok godt vare på henne i pauser og sørget for lufting og beskyttelse for sola i bilen. Sjekk det fokuset Ecco har på henne selv om jeg sitter rett ved siden av. Det ville hun ikke hadd hvis ikke Julie hadde gjort det verdt å være hos henne.

Julie og Lima

Trener på "liten pause" mellom beina.

Lima er den heldige vinner av å få bli henta av Julie og Ole flere ganger. Da blir det tur i Folkeparken, tur hjem til dem, være med i selskap, hilse på barn og andre hunder, kjøretur til Bjerkvik. Det er helt tydelig at de to utvikler et bånd - Lima er helt fra seg av glede når Julie kommer og henter henne i kennelen <3

Julie stiller opp hver tirsdag hvis hun kan, og flere torsdager. I tillegg kommer hun på en fridag rett før Jul og hjelper meg med treningen.

En dag sist i september oppdager vi røde prikker på pelsen til Lima. Julie ser det først, og når vi kikker etter er det sår på haletuppen hennes. HALEBITING tenker vi med en gang...hjertet mitt synker og jeg tenker "hva nå"! Gamle negative historier om halebitere farer rundt i hode mitt...Leif konfererer med Johnny K., og med hundeskolen. Det kan ha betydning hvor Lima står i kennelen og hvem hun har ved siden av seg, evt om hun har hunder på begge sider av seg.

Vi flytter Lima ytterst i kennelen slik at hun har en hund kun på en side av seg. Vi setter Tango ved siden av henne, hun er grei med Lima. På kveldene åpner vi mellom dem to sånn at de kan være sammen hvis de vil.

Vi vil ikke mislykkes med Lima, så jeg får en ide om forvert. Vi spør Julie og Ole, og de er positive. Men så går dagene, det ser ut som det var gode tiltak som ble gjort. I tillegg er Lima mye sammen med Julie. Vi er også innom veterinæren for å få henne til å se på halen. Får en gel som skal smøres på haletuppen hver dag. 

Om det var halebiting eller at hun bare hadde slådd halen får vi ikke vite. Når hun logrer slår halen mot alt som er i nærheten....Såret leget seg, hun er ikke stresset sier veterinæren, hun er harmonisk på trening og hjemme hos oss og Julie. Vokser og legger på seg. Faren over. Julie og Ole slapp å bli forverter :)

Takk Julie, du har vært en ressurs for oss, og du har gjort Lima godt.