lørdag 5. mai 2012

En gang er alltid den første.

Jeg leser endel blogger - finner alltid inspirasjon der.
Å blogge selv har vært litt fjernt - har tenkt at det er masse gode blogger på nett, hva jeg driver med er litt uvesentlig.
Men nå har jeg ombestemt meg ser dere!

Ecco har rukket å bli 7 år - fine pia.
Disse 7 årene med henne har vært innholdsrike - vi har gjort mye flott sammen og lært utrolig mye. Hun er min første hund. Jeg kunne lite om hund da jeg fikk henne - skulle egentlig ikke ha noen hund, men ble så sjarmert av henne at hun måtte bare bli min.
Hadde alltid trodd at en hund går man tur med i bånd, ferdig med det. Så uvitende gikk det ann å være....
Hverdagen ble snudd en del på hodet da Ecco kom til oss. Fra før hadde vi Rocco på 1 1/2 år. Han var allerede en godt skolert hund - godkjent tjenestehund 18 måneder gammel. Leif trente med han i Heimevernet, og jeg i NRH med gutten - så noe hadde jeg da lært før Ecco kom.
Ecco var 4 1/2 måned da jeg ble hennes nye eier. Hun var en utfordring - det gikk opp for meg hvor lite, eller si ingen ting jeg kunne om adferd som ikke var helt A4. Hun var redd veldig mye, utagerte med halsing, stive bein og stående ragg på alt mulig. Å ha henne sammen med andre hunder var helt utenkelig, hun hadde ikke kontroll over seg selv. Jeg hadde heller ikke kontroll for å si det sånn. Følte meg rett og slett hjelpeløs!
I disse årene ble jeg ofte utsatt for den gamle måten å tenke på; " du er en dårlig leder," "du eier ikke lederskap," "du har ikke kontroll" (sant nok), "du må TA hunden," "vis hvem som er sjefen," "bruk pigghalsbånd," "kjør kneet i brystet på henne," "legg henne ned - HOLD HARDT TIL HUN GIR SEG," "smell burdøra i nesen på henne så det blir avtrykk," "putt piggtråd i en sokk, kast, la ho hente, tipper hun blir stille da, i tillegg blir hun aldri å tygge på apporten"....lista var lang med håpløse råd, totalt uten verdi.
Botttom line - det var til tider trist å ha hund. Jeg ville ikke gjøre noe av dette mot henne. Når hun ikke utagerte var hun som en liten drøm å jobbe med - rask, ivrig, lærevillig som fy, morsom, søt og elskelig.
Etter som årene gikk ble mye bedre med hjelp av det jeg kunne få til av positive metoder - for det meste lokking. Fysisk straff ville jeg ikke tenke på engang. Har vært irritert og oppgitt når hun har vært en stressklump og bare bråka, men så jo tidlig at hun var veldig myk og tålte veldig lite av det negative. Bare det at jeg ble irritert påvirket henne - og det er jo hunden som avgjør hva som er straff/ubehag, ikke eieren!
Så en dag - "THE TURNING POINT". Tilfeldigvis så jeg et blad i en kioskhylle - CANIS!det ble kjøpt, lest, kjøpte flere, leste mere - er det virkelig mulig å trene hund slik! Jeg var helt bergtatt - tenk for en åpenbaring. Nå var det virkelig lys i tunnellen, drømmen ble å gå et kurs i Canisregi. Men selvfølgelig - ingen kurs nors for Polarsirkelen. Leif var da i FN tjeneste i Sudan, så jeg så det ikke likt å dra langt avgårde på egenhånd. Måtte jo ta meg av unger og hunder.
Jeg forhåndsbestilte " Lydighetstrening i teori og praksis" av Morten Egtvedt og Cecilie Køste for å sette meg enda bedre inn i sakene. Leif fikk en bok i julegave - den hadde han med til Sudan, leste den helt i senk.
Så snart Leif var ferdig med tjenesten meldte vi oss på KlikkerTRENERkurs i Trondheim. Dette var starten på 3 år der vi kjørte tur/retur Trondheim i det godes tjeneste.
Etter trenekurset ble det INSTRUKTØRkurs, så ELITE bruks med Morten og Cecilie. Å gå Caniskurs har alltid gitt meg en god følelse. Vi ble alltid møtt med med et åpent sinn når vi kom sørover, alle var hyggelige og hjelpsomme. Nye bekjentskap ble knyttet. Adferd og læring stod sentralt - konkret og forståelig. Resultatene vistes fortere med slik trening, for ikke å snakke om hvor morsomt det ble å trene  med hundene.
Ecco har fremdeles et problem med fremmede hunder, men det er "bare" det som gjenstår av all "problemadferden" hun hadde da hun var ung. Uten kunnskapen jeg har fått gjennom Canis hadde jeg ikke klart å få henne så godt til som jeg har gjort. Det er jeg helt sikker på. Hun tåler ikke straff, og har utviklet seg godt med positiv forsterkning.
Takk Morten og Cecilie for det dere har gjort for hundeverden. Dere har vært kreative og fremsynte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar